OM OSS

Kjellegutt (Kjell Magne)

 

Den eldste av oss bærer navnet Kjell Magne Storesund og trives godt med det. Han har allerede rukket å bli 26 år gammel og har det derfor nokså travelt med sin selvrealiseringsprosess. Ettersom denne karen er utdannet sosionom, men enda ikke har tilegnet seg erfaring i faget, tenkte han at fem måneders samvær med sin lettere nevrotiske bror kunne ta seg godt ut på CV’en.

 

Sin utdanning til tross har denne karen de siste månedene jobbet på Hecket Multiserv og ullmottaket. Noen vil kanskje si at dette faller litt utenfor hans fagområde, men nå har det seg en gang slik at vårt kjære samfunn verdsetter produksjon fremfor de mellommenneskelige relasjoner. Dette resulterer i at en stakkar på jakt etter hard valuta blir drevet inn i industriens kalde klør. Noen varige mén har det blitt av dette, men ikke noe av videre betydning for turen.

 

Kjell Magne har med årene blitt en riktig verdensbjarne og fartet land og strand. Det begynte med at han fikk smaken på solmodne plommer i Brasil, og etter det ble stort sett hver cm av Sør-Amerika saumfart i hans jakt på evig lykke. Dette resulterte i fint lite, og til sist fant Kjell Magne ut at selveste plommen befant seg i nabohuset. Plommen heter Jorunn Jette, og er slett ikke fornøyd med vår lille tur. Utenom dette synes jeg at han har gjort det meget bra med sitt valg!

 

Siden denne karen har valgt et noe ”mykt” yrkesvalg prøver han til stadighet å imponere sine turkamerater med halsbrekkende stunts. Dette har imidlertid blitt litt roligere etter et svært så ublidt møte med det hvite element i fjor. Det var en noget bekymret tømrer som fant sin bror i fosterstilling, med pipelyder fra lungene, forstuet nakke og et ukjent antall brukne ribbebein i bakken på Voss.

Gessa (Geir Erik)

 

Broren, som ovenfor (og nedenfor) ble/blir stilt i et noe dårlig lys, heter Geir Erik Storesund. Han er 23 år gammel og slett ikke så verst å være på tur med. Han jobber som tømrer i Bergen og tømrer hva det skulle være. Rett og slett en hendig kar å dra med seg gjennom fjellheimen til tross for sine noe korte ben. Snart kan han også forhåpentligvis smykke seg med tittelen som mester.

 

Denne karen har også fartet litt rundt på vår svært så runde klode, men har enda ikke funnet sin livsledsager. På bakgrunn av broderens erfaringer tenkte han å se etter i et av de andre nabohusene, men det har blitt med snakket. Jakten fortsetter nedover vårt kjære fedreland. Det har kommet oss for øret at samer skal være gode koneemner, så dette kan bli spennende folkens. Følg med, følg med!

 

Til tross for sine fattige 170cm over bakkenivå, er denne karen en ordentlig raffneck (tøffnakke = tøffing)! Han er ikke den typen som blir øm i blikket og myk om hjertet når han hører ord som; stearinlys, nypete, varme pledd, myke puter og en god bok. Nei, gi ham heller en hard trestubbe, en sur pipe og kaffe som må spises med skje! Da synes han at han er tøff... Uansett, dette er oppskriften på den ultimate turkamerat. Selv om han kan ha et irriterende velutviklet konkurranseinstinkt i grener som telemark, klatring og andre livsbejaende aktiviteter, vet han å holde munn når situasjonen krever det. På topp-tre-listen over ting han hater finner man jazz, poesi og myke puter.