Haukelisæter Lindesnes
10.07.06 22.07.06 Se bilder



Film 1   O herlig stund, vi koser oss sønder og sammen!
Film 2   Full forvirring i tåkeheimen.
Film 3   Humørsprederen Kjell. Hvem kunne vært foruten?
Film 4   Ære være pipe og tobakk!
Film 5   Ser du elgen? Det gjør vi...
Film 6   Koselig pause med kornmo.
Film 7   Teltplassen fra hel....
Film 8   Geir Erik filosoferer over de viktige ting i livet.
Film 9   Verdensmesterskap i svette.
Film 10   Rett før det tipper over.
Film 11   Rett og slett rørende! Mr.charming filosoferer.
Film 12   Våre siste timer av vårt livs eventyr! Takk for oss!




Det kan skje noe med et menneske når en årgammel drøm er over. Snart begynner jobb og skole igjen, og vår tid som frie fugler som svever bekymringløst over endeløse himmelhvelvinger er over. I et halvt år har vi vært som gasellen på savannen, coyoten på prærien, reinen i Finnmark eller moskusen på Dovre om du vil. Frie og livsbejaende individer på hvileløs jakt etter stadig grønnere gress.
I etterkant av noe slikt kan man komme til å kjenne på rastløshet, tomhet og kanskje føle at alt er meningløst. Livets harde realiteter river en stakkar fort ned fra luftige drømmeslott og planter ens føtter hardt og bastant på moder jord igjen, og en innser at det er på tide å bli voksen. Dette har imidlertid ikke skjedd med oss enda. Lykkelige og uvitende om hva som kommer, smiler vi dumt og luller oss inn i minnene fra fordums tid...

Etter å ha fått med oss en velfortjent helgehvil på Seljestad med familie, samt Zidanes nedskalling av Materazzi i tidenes VM-finale, la vi på sprang innover Ryfylkeheiene (vi har visstnok vært innom både Setesdalsheiene og Sirdalsheiene også, vi er bare ikke helt sikre på hvor). Solen skinte smørblidt, fuglene kvitret og omgivelsene var slående vakre. Sløvet til sinns etter helgens slaraffenliv, tenkte vi at ”dette kommer helt sikkert til å vare”. Det gjorde det aldeles ikke. På en Norge på langs-tur er det ingenting som heter sjarmøretappe, og dagen etter ble vi vekket av den alltid like herlige plaskelyden mot teltduken. Da vi smøg våre skuffede og betuttede fjes ut av teltåpningen, var det plutselig høst. Skodden lå tykk nede i dalbunnen, vinden tøffet seg og alle himmelens sluser moret seg storlig på vår bekostning. Men er man på tur så er man på tur, og mens tonene til den aldeles nydelige og rørende melodien ”løft ditt hode, du raske gutt” trillet mellom tåkelagte tinder, la vi optimistiske i vei innover skoddeheimen.

Det fantastiske med grått og kaldt vær i fjellet, er når regnet omsider opphører og solen atter en gang titter frem (og med dette utsagnet går prisen for tidenes mest irriterende optimister til www.norgepaalangs.com). Fra å være gjennomvåte, kan en endelig få tørk på klær og utstyr. Problemene begynner først når regnet aldri ser ut til å opphøre. Man legger seg, våt til skinnet etter en kald og sur dag, og man står opp til pakking av klissvått utstyr og påkledning av om mulig enda våtere klær. Slik fortonet første del av uken seg for oss. I tillegg var vi så heldige å få stifte bekjentskap med et terreng som så ut til å være bombet herfra til evigheten. Bratt, ulendt og gudsjammerlig glatt er vel brukende adjektiver i denne forbindelse. Men tøffe gutter gråter ikke over en lav sko, så etter noen strabasiøse dager fikk vi endelig lønn for strevet. Da vi nærmet oss Blåsjø, ethvert kraftlags våte drøm, tittet solen nok en gang ned på glade og fornøyde gutter. Vi fikk en lykkelig dag med sol gjemt bak et lett slør av skyer, samt en forfriskende bris. Da ble vi glade igjen. Men dagen etter var både slør og forfriskende bris forsvunnet som dugg for solen. Og slik skulle det bli resten av ”sjarmøretappen”. Stekende sol er ikke til å spøke med, og da vi etter hvert gikk tom for noe så banalt som et jenteprodukt kalt solkrem, måtte vi trekke ned fra fjellene to dager tidligere enn planlagt. Her ble vi godt mottatt av våre trofaste undersåtters verste fiende, dr. Asfalt.

Det eneste positive med dr. Asfalt er at han har hatt en tendens til å føre oss forbi en del hyggelige individer på veien. Så også denne gangen. Nedover Sirdalen og utover mot Lindesnes har vi vært innom på både kaffe, middag, kake, båling og ettermiddagsbad i tjern, elver og kulper på et ukjent antall steder. Så på en snodig måte veier dette opp for alle smertene asfalten påfører beina, samt alle nesten-påkjørsler og alle stål -og huggormene man nesten tråkker på og tråkker på i veikanten.

Men omsider sto vi altså der! Klokken 11.00, lørdag 22.07.06 med moderen og faderen til stede. De hadde med seg bil og insisterte på å kjøre oss hjem. Etter å ha trosset tre årstider, et usannsynlig stort antall vær -og smertefenomener, temperaturer fra 40 til + 35 og en langdryg snøsmelting, krysset 13 fylker, flere landegrenser, en haug med fjellområder, nasjonalparker, landskapsvernområder, heier, daler, broer, skoger, islagte vann, elver, snøbroer, demninger, juv, kløfter, gjerder, småbygder, storbygder, byer osv. bestemte vi oss for å takke ja til dette tilbudet. En underlig, men god følelse... Vårt siste kartblad var oppbrukt, det var over og punktum finale.

For å sette ord på disse kaotiske følelsene, har vi valgt å ta i bruk en utrykksform vi i løpet av turen har blitt svært så glade i. Nemlig dikt. Så før dere, kjære lesere, går i gang med turens lengste dikt på hele åtte vers, kan dere varme opp med turens lengste takkeliste.

En stor takk til:

Sara for haik fra Seljestad til Haukeli. Takk for hyggelig biltur, samt å ha gitt oss troen tilbake på at det fremdeles finnes hyggelige, ikke-hysteriske og ikke-livredd-for-å-skitne-ut-bilen-min-bilister i dette landet...
Gutta og damene for hyggelig samvær på Bleskestadmoen og Mostøl. Synd at det gikk fløyten med knærne, vi har vært der vi også...
Familien vi traff utenfor Heiberghyttene og fulgte etter ned mot Taumevatn. Takk for sponsing av fruktcoctail.
Gutta på sommerjobb for Lyse-energi. Takk for lån av teltplass + god frokost.
Gjengen på Liland camping. Torfinn, Torleif, Egil og kompis med koner og barn for lapper, kaffe, cola, varm lunsj, is, bad i elven, båttur og en fantastisk hyggelig pause på en veldig varm sommerdag.
Det eldre ekteparet i Haughom (som Liland-folket satte oss i kontakt med). Takk for lån av idyllisk teltplass, hjertelig velkomst, historiefortelling rundt bålet og nypoteter.
”Kano-mannen” som fraktet en del utstyr for oss ned mot Lindesnes, samt var villig til å låne oss kano. Hadde omstendighetene vært annerledes, hadde vi takket ja.
Gerd med søster og familie i Rørvik for en etterlengtet pause på nok en varm sommerdag. Takk for påfylling av vann, kake, lunsj og kaffe samt et forfriskende bad i tjernet. Det kom godt med!
Ola-bonde med familie for fantastisk laksemiddag, kaffe, bad i tjernet samt omvisning på nyveien mot Lyngdal. Morsomt med en motorvei helt for seg selv. Blir fart av slikt... Vi glemte forresten å besøke Kjell-Elvis.
Mannen vi traff i veikanten med fru på vår vandring ned mot Jåsund. Takk for omvisning på ”gamle-låven”, lunsj og kaffe.
Den søde pigen i bilettluken på Lindesnes for gratis inngang. Hadde det vært opp til oss, hadde du blitt månedens ansatte.
Fyrvokter Kjell Olsen for eminent fyrvokting, varm velkomst, omvisning, varmt vesen og en bra avslutning på en lang tur.


Sist, men absolutt ikke minst:

Alle bidragsytere til Global-KRIK. Vi setter enormt stor pris på det. Regning kommer etter hvert dalende ned i postkassa. Fortsett å støtte gode saker, verden trenger slike som dere!
Alle som har fulgt med oss nedover landet, alle kjente og ukjente som har hjulpet oss med diverse ting, alle menneskene vi har møtt (alle hyggelige vel å merke), alle som har skrevet hilsener i gjesteboka (og som vi dessverre ikke har hatt anledning til å svare).
Åge ”skinnet” Lindstad (se tidligere reisebrev) for mange hyggelige gjensyn og ustoppelig optimisme. Vi gleder oss til å treffes under normale omstendigheter.
Våre foreldre for glimrende arbeid i kulissene. Dere har spart oss for et enormt antall arbeidstimer.
ØYVIND ARNØY, tidenes web-master som har lagt ned et enormt antall arbeidstimer i prosjektet. Uten ham hadde disse sidene aldri eksistert og vi er enormt takknemlige! Til alle villfarne og single damer der ute vil vi si: Det er best dere får øynene opp for denne godklumpen før han forsvinner fra markedet...

Ja, kjære lesere! Da er det snart over for alvor, og det er med en snodig blanding av vemod og lettelse vi skilles fra dere for denne gang. Vi håper dere har hatt det like knakende artig som vi har hatt det. Som et siste krumspring har vi puslet sammen en perle av et dikt til vårt alles kjære Norge. To av versene var faktisk ferdigskrevet allerede i Finnmark, så dette er et særdeles voksent dikt med lang modningsprosess.
Vi hadde til og med begynt å lage en vakker dans med banjoakkopagnement som skulle gjenspeile naturen og de forskjellige årstidene vi har vært igjennom. Den ble imidlertid aldri ferdig og godt er kanskje det når vi tenker oss om. Bare se for dere Geir Erik som danser vinden... Velvelvel, nok om det. Da er vår tid som skribenter over og her har dere det; vårt siste verk.

TIL NORGE

I kuling og snødrev med erobrerens drømmer,
fra Nordkapp vi la ut; to villmarkens sønner.
Vi trosset din vrede, ditt stummende mørke,
fra vinter til sommer og nådeløs tørke.

Gjennom slit har vi vokst, gjennom strev har vi funnet
at drømmer og vilje er tett forbundet.
For drømmen er frøet som kun kan gro
om viljen får lagt inn et ord eller to.

Din skjønnhet du har for oss åpenbart,
med mektige skuer og fjellvann så klart.
En epoke av livet har brått tatt slutt.
”Hva nå, hva nå?”, tenker vi mutt.

For den ene av oss begynner nok en jakt,
den innebærer ryper og sjelelig slakt.
Den andre har jammen i snaren sin fått,
en rype som viste seg å smake svært godt.

Men selv om et eventyr alltid tar slutt,
blir det aldri for sent å begynne et nytt.
Et halvår er over, et nytt er i vente.
”Hva nå, hva nå?”, tenker vi spente.

Å kjære vårt Norge så stolte vi er!
Vi har spist av din grøde og brent dine trær.
I halvveis et år har vi klådd deg langs ryggen,
våre føtter er såre og kroppen er uggen.

Men tanken på målet har dratt oss mot sør;
et fyrtårn mot havet hvor kveldssolen blør. Omsider vi står her på Lindesnes fyr
og skuer mot havet hvor morgenen gryr.

Så takk, kjære Norge for alt hva du er!
For vidder og tinder, for busker og bær,
for elver og fisk og for duvende trær,
for boltit og kongeørn, spette og stær,
for daler og juv, for blåner og skjær,
for moskus og elg, for rein og for rev,
vi skjenke deg vil dette takke-stev!


Takk for oss og takk for følget gjennom vårt vakte land! Og, kjære lesere; Ha et fint liv videre! (det skal vi...)
Publisert 31 Jul 2006 av Kjell Magne og Geir Erik

<< Nyere ( 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ) Eldre >>

Content Management Powered by CuteNews